suprā (altlat. suprād), Adv. u. ... ... Schrift u. Rede, uti supra demonstravimus, Caes.: ut supra dixi, Cic.: ille, quem supra ... ... α) über, über... hinaus, supra modum, Liv.: supra morem, Verg.: supra ...
asuprā , Adv. = supra, Ps. Boëth. grom. p. 408, 24.
suprā-vīvo , ere, überleben, alci, Spart. Hadr. 25, 8.
suprālātio , ōnis, f., Variante von superlatio no. I bei Cornif. rhet. 1, 10. Cic. de or. 3, 203; jetzt Quint. 9, 1, 29 u. 9, 2, 3 von Halm in den Text aufgenommen. ...
suprāfātus , a, um (supra u. fari), oben gesagt, obgedacht, sacerdos, Sidon. epist. 5, 14, 3.
suprā-gravo , āre, überaus beschweren, Tert. de res. carn. 48.
suprā-fundo , ere, darübergießen, Schol. Iuven. 10, 153.
suprālātus , a, um, übertrieben, verba, Cic. part. or. 5316.
suprā-sedeo , ēre, daraufsitzen, Vulg. Sirach 33, 6.
suprā-scrībo , ere, oben hinschreiben, nomen suum, Ps. Sen. ep. ad Paul. 10 in. – / Plin. ep. 7, 12, 3 Keil superscripto.
suprā-scando , ere, übersteigen, fines, Liv. 1, 32, 8.
suprā-positio , ōnis, f., der Paroxysmus, Plur., Cael. Aur. de morb. chron. praef. § 1.
2. lēns , lentis, f., die Linse, ... ... Gell.: lens palustris, Wasser-, Meerlinse, Plin.: dies. lens, quae supra aquam natat, Veget. – / Nbf. lentis, is, f., ...
2. sēmis , missis, m. u. (selten) sēmis ... ... Teile, Plin. 18, 35: panem semissem (ein halbes Brot) ponebat supra torum, Petron. 64, 6. – B) insbes.: 1) als ...
sūtor , ōris, m. (suo), I) ... ... niederen Volke, Cic. Flacc. 17. Iuven. 3, 294. – ne supra crepidam sutor iudicaret, woraus das Sprichwort, ne sutor supra crepidam (sc. iudicet), Schuster, bleib 2 bei deinem Leisten, d ...
inigo , ēgī, āctum, ere (in u. ago), ... ... capram in arcem, Varro: oves in stabula, Varro: equum in oves, Fronto: supra eum carpentum, Varro LL.: navem onustam linguis hostium Romam, Fronto: gregem iumentorum ...
decēns , entis, PAdi. m. Compar. u. Superl ... ... Quint.: ornatus, Quint.: ut amictus sit decentior, Quint.: sinus decentissimus, si aliquanto supra imam togam fuerit, Quint. – als der Moral entsprechend, quid verum ...
ē-mūnio , mūnīvī od. mūniī, mūnītum, īre, I) aufmauern, a) eig.: murus, ut in suspecto loco, supra ceterae modum altitudinis emunitus erat, Liv. 21, 7, 7: locus saxo ...
... unten, Lucr. u. Cic.: supra et subter (sunt), Cic.: extendi super omnia quae subter sunt, Augustin ... ... canis subter pineta Thyrsin, Prop.: subter murum hostium, Liv.: Ggstz. supra subterque terram, Liv. 39, 4, 9. – b) m. ...
facētē , Adv. (facetus), I) zierlich, satin ut ... ... , verb. facete et callide, Plaut.: facete, lepide, laute, nil supra, Tr.: facete dictum, ein schön gesprochenes, Plaut.: Compar., duo volumina ...
Buchempfehlung
Robert ist krank und hält seinen gesunden Bruder für wahnsinnig. Die tragische Geschichte um Geisteskrankheit und Tod entstand 1917 unter dem Titel »Wahn« und trägt autobiografische Züge, die das schwierige Verhältnis Schnitzlers zu seinem Bruder Julius reflektieren. »Einer von uns beiden mußte ins Dunkel.«
74 Seiten, 3.80 Euro