[1371] oppressor, ōris, m. (opprimo), der Unterdrücker, a) im guten Sinne, vindices et oppressores dominationis, Brut. in Cic. ep. ad Brut. 1, 16, 6. – b) im üblen Sinne, oppr. libertatis, Aur. Vict. epit. 1, 31: infirmorum oppressores, Augustin. serm. 17, 4: oppr. pauperum, ibid. 78, 3. Isid. sent. 3, 45, 3 u. 4: oppr. pupillorum et viduarum, Augustin. c. litt. Petil. 2, 82: animalium terrigenarum deceptor oppressor exstinctor, Augustin. de civ. dei 16, 4. p. 131, 3 D.2