vitium , iī, n., der Fehler, das ... ... vitia hostium, Tac.: vitia in dicente acutius quam recta videre, Cic.: huc si perveneris, meum v. fuerit, meine Schuld, Cic.: illud mihi vitium est ...
volūto , āvī, ātum, āre (Intens. v. volvo), ... ... volutari, Auct. decl. in Sall. 1, 3): iumentum ex qualibet causa se inveneris volutare, Veget. – medial volutari, sich wälzen, in luto, ...
clīvus (altlat. clīvos), ī, m. (vgl. ... ... calcari quadrupedem agitare advorsum clivom, hügelan, Plaut. asin. 708: ubi eo veneris, clivos deorsum vorsus est; hāc te praecipitabo, Ter. adelph. 574 sq.: ...
ex-seco (exsico, execo, exico), secuī, sectum, āre, ... ... Apul.: virilia, Lact.: viscera (die Hoden) ferro, Petron. poët.: exsecti Veneris stimuli, Claud. – c) leb. Wesen: α) ein Kind ...
vincio , vīnxī, vīnctum, īre (zu Wz. wi(n) ... ... , toto vinctus collo, Prop.: me retinent vinctum vincla puellae, Tibull.: vi Veneris vinctus, Plaut.: somno vincti, Liv. – D) durch Zauberei ...
pecten , inis, m. (pecto), der Kamm, ... ... die Kammuschel, Hor. u. Plin. – l) p. Veneris, eine Pflanze, viell. Nadelkerbel, Hechelkamm, Plin. 24, ...
1. labrum , ī, n., Lefze, Lippe, labrum ... ... machen, Mart. 3, 42, 2. – übtr., labrum Venereum, labrum Veneris, eine Pflanze = δίψακος, Weberdistel, Weberkarde (Dipsacus fullonum, L.), ...
vāpulo , āvī, ātūrus, āre, identifiziert mit vagulo, s ... ... v. Pers., durch eine Buhldirne, Plaut. truc. 357; vgl. sub Veneris regno vapulo, non sub Iovis, leid' ich Pein, Plaut. Pseud. ...
sequāx , ācis, Abl. ācī (sequor), I) leicht ... ... Oros. – subst., der Anhänger, m. Genet., Bacchi Venerisque, Manil. 5, 143: Meletii sequaces, Cassiod. hist. eccl. 6, ...
mendāx , ācis (mentior), I) der gern Erdichtetes, Unwahres vorgibt ... ... Erzlügner, Plaut. – β) mit Genet.: si huius rei me mendacem inveneris, Plaut. asin. 855: asinus mendax fictae debilitatis, Apul. met. 6, ...
col-loco , āvī, ātum, āre (con u. loco), ... ... Cic. part. or. 12: C. F. Quid sequitur igitur? CP. Cum inveneris, collocare, Cic. part. or. 9: verba collocata, die Worte in ...
cōn-fero , contulī, collātum (conlātum), cōnferre, I) zusammentragen ... ... oppidum, Caes.: se ad hostes, Cic.: se Rhodum, Cic.: se in fanum Veneris, Val. Max.: se ad hospitem (Ggstz. in meritoriam tabernam devertere), ...
dē-lecto , āvī, ātum, āre (Intens. v. delicio ... ... – u. unpers. bl. delectat mit folg. Infin., quia delectat Veneris decerpere fructum, Ov. rem. 103: ita enim delectabit emisse, ...
vindico , āvī, ātum, āre (= vim dico, eig. Gewalt ... ... sibi nomen, Quint.: sibi prospera, Tac.: sibi regnum, Iustin.: ubi minimum virium veneris pecuniaeque cupido sibi vindicaverit, Val. Max.; vgl. Krebs-Schmalz Antib. 7 ...
persōna , ae, f. ( von *per-sonāre = *per ... ... personam, Plin. ep.: u. so histrionis ritu mutatā repente personā, Amm.: Veneris personam subire, Lampr.: illam vero gravitatis severitatisque personam non appetivi, sed a ...
ex-primo , pressī, pressum, ere (ex u. premo), ... ... naturgetreu ausdrücken = abbilden, A) eig.: concubitus varios Venerisque figuras (v. einem Bilde), Ov.: bes. plastisch, expressa imago ...
in-venio , vēni, ventum, īre, I) auf ... ... , non inveniebat, quo modo etc., Cic.: ex Aledio quod scribas si quid inveneris, scribes, Cic.: neque certum inveniri poterat, ne (enklit. )... an ...
ef-fingo , fīnxī, fictum, ere (ex u. fingo), ... ... liefern nur ein verhunztes Abbild von usw., Plin. ep.: oris lineamenta, Cic.: Veneris Coae pulchritudinem, hervorbringen, schaffen, Cic.: deûm imagines mortalibus materiis in speciem ...
templum , ī, n. (vgl. τέμνω, schneide, ... ... .: caelestia, Lucr.: mundi, Weltraum, Lucr.: nonne adspicis, quae in templa veneris? heilige Räume, Gegenden, Cic.: so auch Acherusia templa Orci, ...
ad-venio , vēnī, ventum, īre, herzu-, hinkommen, ankommen ... ... advenisset, Liv.: cum intro advenero, Plaut.: si forte huc advenerit, Ter.: quocumque adveneris, Ter.: quoties aliquo adveniret, Suet. – a portu, Plaut.: ab urbe ...
Buchempfehlung
Nachdem Christian Reuter 1694 von seiner Vermieterin auf die Straße gesetzt wird weil er die Miete nicht bezahlt hat, schreibt er eine Karikatur über den kleinbürgerlichen Lebensstil der Wirtin vom »Göldenen Maulaffen«, die einen Studenten vor die Tür setzt, der seine Miete nicht bezahlt.
40 Seiten, 4.80 Euro
Buchempfehlung
1799 schreibt Novalis seinen Heinrich von Ofterdingen und schafft mit der blauen Blume, nach der der Jüngling sich sehnt, das Symbol einer der wirkungsmächtigsten Epochen unseres Kulturkreises. Ricarda Huch wird dazu viel später bemerken: »Die blaue Blume ist aber das, was jeder sucht, ohne es selbst zu wissen, nenne man es nun Gott, Ewigkeit oder Liebe.« Diese und fünf weitere große Erzählungen der Frühromantik hat Michael Holzinger für diese Leseausgabe ausgewählt.
396 Seiten, 19.80 Euro