corruptē , Adv. m. Compar. u. Superl. (corruptus), verderbt, verdorben, a) in der Aussprache verhunzt, et sententias intercīdere et verba c. pronuntiare, Gell. 13, 30, 9. – b) im ...
dēprāvātē , Adv. (depravo), verkehrt, unrichtig, de quibus neque depravate iudicant neque corrupte, Cic. de fin. 1. 71.
radbrechen , die Worte, verba corrupte pronuntiare. – us in peregrinum sonum corrumpere (mit fremdem Akzent und gebrochen die Worte aussprechen).
prō-nūntio , āvī, ātum, āre, hermelden, hersagen, ... ... Graece et Latine sic, ut etc., Nep.: quaedam perperam, Plin. ep.: verba corrupte, Gell. – absol., acriter, sapienter, apte, decenter etiam, Plin. ...
1. inter-cīdo , cīdī, cīsum, ere (inter u. ... ... ) lassen, Sen.: intercisus versus, Sen. rhet.: et sententias intercidere et verba corrupte pronuntiare, Gell. – intercisi dies = Tage, an denen des Morgens u ...
ἀκρό-πολις , εως, ἡ , Oberstadt ... ... , s. an diesen vier Stellen Scholl. Aristonic ., aus denen auch die corrupte Notiz bei Od . 8, 494 ἐς ἀκρόπολιν : νῠν μὲν εὐϑέως ...